Selv ikke den som halter går baklengs

“Jeg har tre skatter som jeg bevarer og verdsetter høyt. Den første er mildhet, den andre er en enkelhet, den tredje er ydmykhet”.
Lao Tze

Stadig vekk forundres jeg over det psykologiske spillet mellom nettverket rundt prestasjonene vi gjør. For en prestasjon i de lave ryttertestklassene, en prestasjon på internasjonalt nivå, eller en overvinnelse/seier i den daglige treningen, har blitt påvirket fra mange kanter.

Det er et samspill mellom rytter, trener, foreldre, venner, tilfeldige omstendigheter og hest som er grunnlaget for alle prestasjoner. Forhåpentligvis er disse faktorene i en riktig balanse, slik at de ikke drukner hverandre underveis, eller tørker ut på grunn av fravær. Til mer innfløkt og avansert prestasjonen blir, til mer nyansert blir dette samspillet. Men når vi når det høye prestasjonsnivået, har dette nettverket også hatt flerfoldige treningstimer i nettopp samspill, og kan vel kategoriseres som samkjørt.Logisk i mine øyne, men samspill er allikevel veldig vanskelig.
De fleste kommer aldri dit, da de ikke har ork til og trå alle trinnene på utdanningstigen. Det er helt greit. Det er bedre med en usminket sannhet, enn en tildekt unnskyldning som siger over i løgn. Hvorfor ikke da lære barna at mildhet kan være bedre enn rettferdighet i rangering? Hvorfor prestasjons jaget?

Bokstavelig talt føler jeg hverdagen min halter litt.. Jeg blir noen ganger litt oppgitt over at innlysende logikk, ikke er logisk for andre enn meg selv. Mulig det da åpenbart ikke er logisk, men dessverre må erfares.
Jeg blir oppgitt over at resultatbaserte prestasjoner (høyder og prosenter), blir satt foran gleden av mestring og overvinnelse av vanskeligheter. Jeg blir oppgitt over at man er så glad i komfortsonen, at man gjerne legger rikelig med penger i den for å slippe og tråkke utenfor stien. Så lenge hindrene blir høyere og prosenten likeså, er rytterne fornøyde og foreldrene kan puste lettet ut. Hvorfor jage etter toppen, når alle topprytterne forteller om hvor viktig grunnridningen er?

I toppidretten snakker man stadig om “10 000 regelen”. 10 000 timers trening bak en toppprestasjon. Med 1 times ridning 365 dager i året, tar dette ca 27 år… Dette kan selvfølgelig forkortes noe, med mer enn en treningstime daglig. Men likeså.. Man trener nok ikke jevnlig i så mange år, uten og møte seg selv i døra der man må svare for egen oppførsel, motgang og løsninger på sådan endel ganger.
Kanskje man like godt skal lære og møte det som regel ubehagelige speilbildet først som sist. Erkjenne og innse hva man ser, og deretter la være og omfavne unnskyldninger, men omfavne løsninger!
Gjør man som man alltid har gjort, blir det som det alltid har vært. Ønsker man og endre bildet, må man starte med seg selv. Enkelhet.

I samspillet mellom rytter, trener, foreldre og hest er det selvfølgelig speil på alle kanter. Vi kan ikke alltid peke på rytteren, men har selvfølgelig et stort ansvar som trenere. Jeg har mange historier på lur, hvor jeg har i beste mening muligens fornærmet, skremt, såret eller demotivert ryttere med uheldig ordvalg… Prøver selvfølgelig å ta lærdom av alle leksjoner jeg har. Der jeg noen ganger føler logikken svikte, er hos foreldrene. Det er vanskelig og veilede de som allerede er eksperter. Det er en hard vei fra hovmod til fall, og jeg møter stadig flere som både ubevisst og målbevisst tar den turen. Dyr kan lære oss noe andre mennesker ikke kan, de kan være et redskap for personlige prosesser som f.eks. modning. Hesten aksepterer deg slik du er, den gir umiddelbart gjensvar på kroppspråk og atferd. Den respekterte er først ydmyk.

Skatter består ikke alltid av edle metaller, premiepaller og jordisk gods. Mildhet, enkelhet og ydmykhet kan tilfredsstille og veilede selv den med svært høye ambisjoner. Trening må til uansett ambisjonsnivå, og holdningen til om arbeidet er en velsignelse eller forbannelse blir oss treneres store utfordring!

Arbeidet er viktig for meg, jeg har satt på vekkerklokken! God natt 🙂

Advertisements

Høy kvalitet på lavt budsjett

Kinderegg fredag! “Relaunch” av vår nye nettside samtidig som det er solformørkelse, supermåne og vårjevndøgn. Mer episk kan det vel nesten ikke bli, i universell sammenheng.

Vi er enormt takknemlige for alle som hjelper oss og vår relativt lille bedrift som berører ganske mange med rideundervisning og aktiviteter.

Stor takk til Ronja Bjørnvold, for alt arbeid hun har lagt i den nye nettsiden! Den vil kvalitetsikre de produktene vi lever av. Forhåpentligvis vil mange flere ta turen til fjelllet, for god rideundervisning.

Personlig føler jeg at vi lever litt på kanten om dagen. Vi har utrolig mange gode skolehester i stallen, som begynner å bli godt voksne. De fortjener og trappe litt ned, mye ekstra stell og pleie. De er svært vanskelige og erstatte innenfor et fornuftig budsjett. Vi har også mistet vår gode snille Silver, og Marion er under en lengre rekonvalesens som vi enda er usikre på hvordan ender. Erwin begynner også å bli sliten etter x antall mil i kroppen.

Hvordan drive høy kvalitet på lavt budsjett? Ikke lett alltid, men viktig å ta inn over seg at alle hester kan vi lære noe av. Alle relasjoner vil gi oss erfaring, og de forplikter en viss respekt og ydmykhet. Personlig blir jeg noen ganger forundret over andres “shopping-trang” etter opplevelser. Det er vanskelig å få en god rideopplevelse der det ikke settes krav til oss selv, både psykisk og emosjonelt. Mangelen på å lytte til hesten, se hvordan den har det og opplever deg, er selvfølgelig noe vi må trå ut av comfortsonen for oppleve. Det er dette jeg gjerne vil formidle! Det kan være ukjent terreng for mange, men en stor opplevelse å se seg selv i speilbildet! For dette trenger vi ikke alltid sitte på hester med en lang sportskarriere. Vi kan få like stor rideopplevelse av en storvolte i arbeidstrav, som av en piruett eller piaff og passage. Men det krever innsikt, erfaring, ydmykhet og forståelse.

Min tidligere arbeidsgiver Randi Eidsaa, er svært engasjert i musikk. Hun gav meg en kort historie en gang jeg ikke vet hvem har skrevet:


En musikklærer skal ha sagt til en ambisiøs elev en gang:
”Lytt først til melodien så du forstår den.
Lær deg melodien, og spill den mange ganger til du kan den utenat.
Spill den mange flere ganger, så du kan den godt.
Så lev deg inn i den, så du kan spille den vakkert.
Da blir teknikken kunst!” Et byggverk raser uten en sikker grunnmur.

_____________________

Personlig blir jeg i så godt humør av og lese så enkle ord, med så sterkt og klart budskap! Ta det inn over dere, sal opp, lytt til hesten, ri ut og tren!
Eller sjekk ut den nye nettsiden (www.raulandridesenter.no) for kurstilbud som kan passe deg 😉

De aller første brikkene, de du startet med er viktige – de henger fast for bestandig

Har en klok mann sagt!

For de som kjenner meg fra langt tilbake, vet at jeg er glad i å skrive. For de som kjenner meg fra de siste år, har sikkert hørt min frustrasjon over hvor merkelig jeg synes “blogg-verden” er.. Og jeg leser heller ingen blogger i min hverdag.
Paradoksalt nok har jeg da også opprettet min egen lille blogg, for å kunne fortelle litt om liv og virke rundt min hverdag på Ridesenteret i Rauland. Det skjer mye spennende hos oss, mennesker vi møter som lærer noe av oss, og vi lærer noe om oss av dem. Hestene er brobyggerne i vår kommunikasjon.

Min lille hverdags blogg kommer nok til og handle om oss og hestene. Kanskje en og annen rideteknisk greie også får sin omtale her. Vi er utrolig takknemlige for det arbeidet vi har, selv om banken og våre økonomiske rådgivere ikke alltid er like begeistret.. Arbeidet med mennesker og hester gir mye, oppturer såvel som nedturer.
Siterer vår etterhvert velkjente banner i ridehuset:

“Hesten fungerer som et speil for rytterens innvirkning, fysisk så vel som psykisk.
Det er en lang modningsprosess for en rytter å forstå og respektere,
forsterke og motivere hesten naturlige egenskaper.

Vil du lære og se deg selv i speilet?”